Som tidligere nevnt skulle det være innrykk i mormorheimen. Ganske så livlig også. Vår dattersønn er høyt og lavt, fort som en vind og i farten hele tiden. Gjerne med lyd attåt. Han er skjønn og blid, så sant han ikke er sint.
Mat i lange baner, kaker og dessert, frukt, sjokolade, is i fryseboksen og gaver under mitt flotte tre. (ble noen og fikk plass på et vis.) Småmor oppdaget pakker og da var det lite vits i mat. Synes hun. Og pinnekjøtt er ikke hennes favorittspise. Tanten og onkelen hadde også med pakker (og fikk også) og jeg vet ikke hvem som var mest spent, de små eller tanten. Men alle bolde krigere på pakkenes arena må ha mat, så det ble det. Først.
Store og små pakker, henting, lesing, papir og papp, litt kiving om tingene og spising av godt innimellom fikk tiden til å fly. Og så var det nok. Og på tide å finne veien til en seng.
Min eldste datter synes det er på tide at «gamle mor» tar steget fra bøker med eselører og myke rygger, de med kaffeflekker og notater i margen til e-bøker. Så nå er jeg velsignet med lesebrett og konto for e-bøker. Hmm … jeg tror jeg må venne meg til det, en smule. Men morsomt? Å ja da. Og når jeg blir klarsynt sånn omtrent midt i januar, kommer jeg nok til å ha glede av min nyeste dings, tror jeg. Akkurat nå setter jeg mest pris på den auberginefargede Stelton termokanne. Men det kan nok endre seg. Eller?
Mormor fikk
